Hva vanlige arabiske uttrykk egentlig betyr

Arabisk samtale er full av faste uttrykk, og de fleste av dem betyr to ting på én gang: hva ordene bokstavelig sier, og hva det faktisk gjør å si dem. Å oversette bare det første er slik du ender opp med en parlør som får deg til å høres rar ut.

Denne siden tar uttrykkene folk oftest spør om, og skiller de to.

Bokstavelig betydning er ikke det samme som bruk

Ta الحمد لله — alhamdulillah. Bokstavelig: «Gud være lovet.» Men hvis noen spør hvordan du har det og du svarer med det, ligger det du har sagt nærmere «jeg har det bra, takk».

Begge lesningene er sanne. Den bokstavelige forteller hvor uttrykket kommer fra; den andre forteller hva det gjør i setningen. Norsk fungerer likedan — farvel bærer en velsignelse ingen lenger hører.

Så for hvert uttrykk nedenfor: hva det sier, og hva det gjør.

Uttrykkene folk spør om

إن شاء الله — inshallah Bokstavelig «om Gud vil». Brukes om alt man har tenkt eller håper på: en plan, et løfte, et «vi sees i morgen». Det markerer framtiden som ikke helt i talerens hender, og i vanlig bruk sitter det naturlig på nesten enhver framoverskuende setning.

ما شاء الله — mashallah Bokstavelig «det Gud har villet». Sies når man beundrer noe godt — noens barn, hjemmet deres, en prestasjon. I mange miljøer kjennes det som det naturlige å si sammen med et kompliment, og en kompliment uten det kan virke ufullstendig. Bruk og følelse rundt det varierer med region og familie.

الحمد لله — alhamdulillah Bokstavelig «Gud være lovet». Brukes etter at noe har gått bra, og som standardsvaret på hvordan har du det — ofte fulgt av أنا بخير, ana bi-khayr, «jeg har det bra».

بسم الله — bismillah Bokstavelig «i Guds navn». Sies ved starten av noe: et måltid, en oppgave, en reise, det å åpne en dør. Det markerer en begynnelse.

بارك الله فيك — barak Allah fik Bokstavelig «måtte Gud velsigne deg». Brukes for å takke noen varmt, og som svar når noen gratulerer deg.

سبحان الله — subhanallah Bokstavelig «ære være Gud». Et uttrykk for undring — over noe vakkert, overraskende eller slående.

Uttrykk som kommer parvis

En stor del av arabisk samtale er hilsen-og-svar, og svaret er som regel fast heller enn improvisert:

Noen sier	Det vanlige svaret	Hva svaret betyr
السلام عليكم	وعليكم السلام	Hilsenen tilbake, speilet
صباح الخير	صباح النور	«Lysets morgen» svarer på «godhetens morgen»
شكراً	عفواً	Omtrent «bare hyggelig»
ألف مبروك	بارك الله فيك	Velsignelsen tilbake til den som gratulerer deg

Morgenparet er et godt eksempel på hvordan de virker. صباح الخير ønsker deg en morgen av godhet, og صباح النور svarer med en morgen av lys — svaret er bygget for å gjenta og overgå hilsenen heller enn å kopiere den. Arabiske svar dekker flere slike par.

Hvorfor tonefallet betyr mer enn oversettelsen

Å vite hva et uttrykk betyr, sier deg ikke om det passer. Noen uttrykk er varme og fortrolige — صباح الورد, «en morgen av roser», er for folk du kjenner godt. Noen er allmenne — السلام عليكم virker overalt med alle. Noen hører til en bestemt anledning og leses rart utenfor den.

Derfor gir sidene i uttrykksbiblioteket situasjonene og formalitetsnivået ved siden av betydningen. Å lese når et uttrykk brukes, er mer praktisk nyttig enn å lese hva det oversettes til.

En merknad om hva denne siden er

Dette er et verktøy for å skrive og utforme, og dette er beskrivelser av hvordan uttrykk brukes — ikke avgjørelser om når de bør brukes. Uttrykk og skikker varierer med region og miljø, så velg ordlyd som kjennes riktig i din sammenheng, og følg bruken til dem du skriver til framfor enhver generell framstilling.

Neste steg

Åpne uttrykksbiblioteket og les en uttrykksside i sin helhet — betydningen, situasjonene og svarene sammen. Når du vil bruke ett av dem, er arabiske uttrykk til hverdagsmeldinger den praktiske følgesvennen til denne siden.