ArabicKeyboard.co

Lær å lese arabisk: alfabet, vokaler og uttale for nybegynnere

Arabisk lesing bygger på et lite antall mønstre som går igjen: en håndfull bokstavformer, noen prikker, tre korte vokaler, tre lange vokaler og noen få tegn. Dette kurset går gjennom dem ett om gangen.

Kurset dekker alle de 28 arabiske bokstavene, de særskilte formene og tegnene som hører til dem, i den rekkefølgen de vanligvis læres bort. Det lærer deg å lese — kjenne igjen bokstavene og lydere vokaliserte ord — ikke å snakke eller skrive, og det er ikke et grammatikkurs.

I uttalehjelpen betyr en dobbel vokal — «aa», «uu», «ii» — at vokalen holdes lenger. En dobbel konsonant betyr at konsonanten holdes lenger; den sier altså ikke, slik norsk rettskriving gjør, at vokalen foran er kort. Og «u» står for o-lyden i «bok», ikke for den norske u-en.

Lytt-knappene spiller av opptak laget med en syntetisk stemme, så de virker uten at du må stille inn noe på enheten din.

  • ArabicKeyboard.co har laget denne lyden med en syntetisk stemme. Ingen resitator er tatt opp.
  • Dette er hjelp med uttalen. Det er ikke tajwid, og det er ingen mal for resitasjon.
  • Hvis et opptak ikke spilles av, går ingenting i kurset tapt: hver bokstav, hvert ord og hver øvelse står på siden og kan leses.

​

Lagres bare i denne nettleseren, på denne enheten. Det sendes aldri noe sted.

ب baa b

Bokstaven

ب er lyden «b». Den deler kropp med ت og ث — bare prikkene skiller. Lær denne ene formen, så har du mesteparten av tre bokstaver.

Bokstavens former

  • ب Alene
  • بـ I begynnelsen
  • ـبـ I midten
  • ـب Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

Det er alltid den samme bokstaven. Kroppen strekker seg når den fester seg i nabobokstaven.

Slik leses den

Med kort vokal

  • بَ ba
  • بُ bu
  • بِ bi

Med lang vokal

  • بَا baa
  • بُو buu
  • بِي bii

Med sukun — uten vokal

  • بْ b أَبْ ab i et ord

Lydene aj og au

  • بَيْ baj
  • بَوْ bau

Med shadda — doblet

  • ـّ bba حَبَّ habba i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ban كِتَابًا kitaaban i et ord
  • ـٌ bun كِتَابٌ kitaabun i et ord
  • ـٍ bin كِتَابٍ kitaabin i et ord
  • u — o-lyden i «bok», ikke den norske u-en
  • ingen vokal etter bokstaven
  • doblet — konsonanten holdes dobbelt så lenge
  • au — leses «a» + «u», som i engelsk «now» — ikke som norsk «au» i «sau»

Finn den i ekte ord

  • بَيْتٌ

    bajtun Betydning: hus I begynnelsen

  • كَبِيرٌ

    kabiirun Betydning: stor I midten

  • كَلْبٌ

    kalbun Betydning: hund Til slutt

Øv

  • Hvilken leses «bi»?

    Svar: بِ — Ja — det lille tegnet under gir i-lyden.

    Ikke helt. Tegnet under bokstaven er kasra, og det gir i-lyden. Prøv igjen.

  • Hvor står ب i كَبِير?

    Svar: I midten — Nettopp — den står mellom كَ og ير og tar derfor midtformen sin.

    Se på كَبِير igjen. ب har en bokstav på hver side, så den står ikke i noen av endene.

Så: ت — den samme kroppen du nettopp lærte, med to prikker over i stedet for én under. Tegnene som kan sitte på hvilken som helst bokstav, har du alt sett.

ت taa t

Bokstaven

ت er lyden «t». Det er den samme kroppen som nettopp, med to prikker over i stedet for én under. Ingenting annet er nytt.

Bokstavens former

  • ت Alene
  • تـ I begynnelsen
  • ـتـ I midten
  • ـت Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ت fester seg begge veier, akkurat som ب. Prikkene blir stående over kroppen uansett hvor den står.

Slik leses den

Med kort vokal

  • تَ ta
  • تُ tu
  • تِ ti

Med lang vokal

  • تَا taa
  • تُو tuu
  • تِي tii

Med sukun — uten vokal

  • تْ t أَتْ at i et ord

Lydene aj og au

  • تَيْ taj
  • تَوْ tau

Med shadda — doblet

  • ـّ tta سِتَّةٌ sittatun i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً tan بِنْتًا bintan i et ord
  • ـٌ tun بِنْتٌ bintun i et ord
  • ـٍ tin بِنْتٍ bintin i et ord

Finn den i ekte ord

  • تَمْرٌ

    tamrun Betydning: dadler I begynnelsen

  • كِتَابٌ

    kitaabun Betydning: bok I midten

  • بِنْتٌ

    bintun Betydning: jente Til slutt

Øv

  • Hvilken har to prikker over?

    Svar: ت — Ja — ب har én prikk under, ت har to over.

    Se hvor mange prikker det er, og om de sitter over eller under.

  • Hvor står ت i كِتَاب?

    Svar: I midten — Nettopp — den står mellom كِ og اب.

    كِتَاب har en bokstav på hver side av ت. Prøv igjen.

Så: ث. Den samme kroppen en gang til, og nå tre prikker.

ث thaa th Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ث er engelsk «th» i «think» — den pustede, aldri den stemte i «this». Norsk har ikke lyden. Tre prikker over den kroppen som nå begynner å bli kjent.

som engelsk «th» i «think»; norsk har ikke denne lyden

Bokstavens former

  • ث Alene
  • ثـ I begynnelsen
  • ـثـ I midten
  • ـث Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ث fester seg begge veier. Midt i et ord krymper kroppen, men de tre prikkene blir stående.

Slik leses den

Med kort vokal

  • ثَ tha
  • ثُ thu
  • ثِ thi

Med lang vokal

  • ثَا thaa
  • ثُو thuu
  • ثِي thii

Med sukun — uten vokal

  • ثْ th أَثْ ath i et ord

Lydene aj og au

  • ثَيْ thaj
  • ثَوْ thau

Med shadda — doblet

  • ـّ ththa بَثَّ baththa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً than أَثَاثًا athaathan i et ord
  • ـٌ thun أَثَاثٌ athaathun i et ord
  • ـٍ thin أَثَاثٍ athaathin i et ord

Finn den i ekte ord

  • ثَلْجٌ

    thaldjun Betydning: snø I begynnelsen

  • كَثِيرٌ

    kathiirun Betydning: mye, mange I midten

  • أَثَاثٌ

    athaathun Betydning: møbler Til slutt

Øv

  • Hvilken har tre prikker?

    Svar: ث — Ja — tre prikker gjør den til ث.

    Tell prikkene over hver bokstav. Prøv igjen.

  • Hvor står ث i كَثِير?

    Svar: I midten — Nettopp — mellom كَ og ير.

    Les كَثِير fra høyre mot venstre: ث har en bokstav på hver side. Prøv igjen.

Så: ج, og en ny form. Hele familien ب ت ث ligger bak deg — én kropp, tre bokstaver.

ج djiim dj

Bokstaven

ج er lyden i engelsk «jam». Den åpner en familie på tre bokstaver som deler en rundet kropp: ج ح خ. Det eneste som flytter seg, er prikken.

som engelsk «j» i «jam» — ikke som norsk «dj» i «djerv», der d-en er stum

Bokstavens former

  • ج Alene
  • جـ I begynnelsen
  • ـجـ I midten
  • ـج Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ج fester seg begge veier. I begynnelsen og i midten presses kroppen sammen og halen forsvinner; til slutt åpner den seg igjen.

Slik leses den

Med kort vokal

  • جَ dja
  • جُ dju
  • جِ dji

Med lang vokal

  • جَا djaa
  • جُو djuu
  • جِي djii

Med sukun — uten vokal

  • جْ dj أَجْ adj i et ord

Lydene aj og au

  • جَيْ djaj
  • جَوْ djau

Med shadda — doblet

  • ـّ ddja سَجَّلَ sadjdjala i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً djan تَاجًا taadjan i et ord
  • ـٌ djun تَاجٌ taadjun i et ord
  • ـٍ djin تَاجٍ taadjin i et ord

Finn den i ekte ord

  • جَمَلٌ

    djamalun Betydning: kamel I begynnelsen

  • نَجْمٌ

    nadjmun Betydning: stjerne I midten

  • تَاجٌ

    taadjun Betydning: krone Til slutt

Øv

  • Hvilken bokstav høres ut som «j» i engelsk «jam»?

    Svar: ج — Ja — det er ج.

    Se etter den rundede kroppen med én eneste prikk inni. Prøv igjen.

  • Hvor står ج i نَجْم?

    Svar: I midten — Nettopp — mellom نَ og م.

    ج i نَجْم har en bokstav på hver side. Prøv igjen.

Så: ح — den samme kroppen helt uten prikk, og en lyd norsk ikke har.

ح ḥaa ḥ Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ح er en kraftig pustet h, laget langt nede i svelget — mye lenger ned enn en norsk h. Det er kroppen fra ج, uten prikk. Begynn med å kjenne den igjen; lyden kommer med øvelsen.

en kraftig pustet h, laget langt nede i svelget

Bokstavens former

  • ح Alene
  • حـ I begynnelsen
  • ـحـ I midten
  • ـح Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ح fester seg begge veier og skifter form ganske mye mellom begynnelsen, midten og slutten. Alle fire er verdt et blikk.

Slik leses den

Med kort vokal

  • حَ ḥa
  • حُ ḥu
  • حِ ḥi

Med lang vokal

  • حَا ḥaa
  • حُو ḥuu
  • حِي ḥii

Med sukun — uten vokal

  • حْ ḥ أَحْ aḥ i et ord

Lydene aj og au

  • حَيْ ḥaj
  • حَوْ ḥau

Med shadda — doblet

  • ـّ ḥḥa صَحَّ ṣaḥḥa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ḥan مِلْحًا milḥan i et ord
  • ـٌ ḥun مِلْحٌ milḥun i et ord
  • ـٍ ḥin مِلْحٍ milḥin i et ord

Finn den i ekte ord

  • حِصَانٌ

    ḥiṣaanun Betydning: hest I begynnelsen

  • بَحْرٌ

    baḥrun Betydning: hav I midten

  • مِلْحٌ

    milḥun Betydning: salt Til slutt

Øv

  • Hvilken bokstav er den kraftig pustede h-en?

    Svar: ح — Ja — ح, den helt uten prikk.

    Den deler kropp med ج og خ, men i motsetning til dem bærer den ingen prikk. Prøv igjen.

  • Hvor står ح i بَحْر?

    Svar: I midten — Nettopp — mellom بَ og ر.

    بَحْر har tre bokstaver, og ح står ikke i noen av endene. Prøv igjen.

Så: خ, den siste med denne kroppen. Én prikk, plassert oppå.

خ khaa kh Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

خ er skrapelyden i tysk «Bach» eller spansk «jota». Den samme kroppen igjen, med én enkelt prikk over.

skrapelyden i tysk «Bach» eller spansk «jota»; norsk har den ikke

Bokstavens former

  • خ Alene
  • خـ I begynnelsen
  • ـخـ I midten
  • ـخ Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

خ fester seg begge veier og oppfører seg akkurat som ج og ح. Kan du lese én av de tre, kan du lese alle tre.

Slik leses den

Med kort vokal

  • خَ kha
  • خُ khu
  • خِ khi

Med lang vokal

  • خَا khaa
  • خُو khuu
  • خِي khii

Med sukun — uten vokal

  • خْ kh أَخْ akh i et ord

Lydene aj og au

  • خَيْ khaj
  • خَوْ khau

Med shadda — doblet

  • ـّ khkha سَخَّنَ sakhkhana i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً khan مَطْبَخًا maṭbakhan i et ord
  • ـٌ khun مَطْبَخٌ maṭbakhun i et ord
  • ـٍ khin مَطْبَخٍ maṭbakhin i et ord

Finn den i ekte ord

  • خُبْزٌ

    khubzun Betydning: brød I begynnelsen

  • نَخْلَةٌ

    nakhlatun Betydning: daddelpalme I midten

  • مَطْبَخٌ

    maṭbakhun Betydning: kjøkken Til slutt

Øv

  • Hvilken har en prikk over?

    Svar: خ — Ja — prikken over gjør den til خ.

    ج har prikken inni kroppen, og ح har ingen. Prøv igjen.

  • Hvor står خ i مَطْبَخ?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    Les مَطْبَخ fra høyre mot venstre og finn den siste bokstaven. Prøv igjen.

Så: د, og noe nytt: en bokstav som bryter festet.

د daal d

Bokstaven

د gir lyden «d». Formen er enkel, og den hører til samme familie som ذ — én prikk skiller dem.

Bokstavens former

  • د Alene
  • د I begynnelsen
  • ـد I midten
  • ـد Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

د kan ta imot feste fra bokstaven foran, men den fester seg aldri i bokstaven etter. Det er derfor ord ser ut til å brytes etter en د.

Slik leses den

Med kort vokal

  • دَ da
  • دُ du
  • دِ di

Med lang vokal

  • دَا daa
  • دُو duu
  • دِي dii

Med sukun — uten vokal

  • دْ d أَدْ ad i et ord

Lydene aj og au

  • دَيْ daj
  • دَوْ dau

Med shadda — doblet

  • ـّ dda رَدَّ radda i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً dan وَلَدًا waladan i et ord
  • ـٌ dun وَلَدٌ waladun i et ord
  • ـٍ din وَلَدٍ waladin i et ord

Finn den i ekte ord

  • دَارٌ

    daarun Betydning: hus, bolig I begynnelsen

  • مَدْرَسَةٌ

    madrasatun Betydning: skole I midten

  • يَدٌ

    jadun Betydning: hånd Til slutt

Øv

  • Hvilken leses «du»?

    Svar: دُ — Ja — den lille løkka over gir u-lyden.

    Ikke helt. Den lille løkka over bokstaven er damma, og den gir u-lyden. Prøv igjen.

  • Hva er spesielt med د?

    Svar: Den fester seg aldri i neste bokstav. — Nettopp — festet stopper etter د, og neste bokstav begynner på nytt.

    Se på مَدْرَسَة igjen: م går inn i د, men ingenting fortsetter ut av den. Prøv igjen.

Så: ذ — den samme formen med en prikk over, og den samme vegringen mot å feste framover.

ذ dhaal dh Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ذ er den stemte «th» i engelsk «this». Det er en د med en prikk over, og i et ord oppfører den seg likt.

som engelsk «th» i «this»; norsk har ikke denne lyden

Bokstavens former

  • ذ Alene
  • ذ I begynnelsen
  • ـذ I midten
  • ـذ Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

Som د tar ذ imot feste fra bokstaven foran og gir aldri noe til bokstaven etter.

Slik leses den

Med kort vokal

  • ذَ dha
  • ذُ dhu
  • ذِ dhi

Med lang vokal

  • ذَا dhaa
  • ذُو dhuu
  • ذِي dhii

Med sukun — uten vokal

  • ذْ dh أَذْ adh i et ord

Lydene aj og au

  • ذَيْ dhaj
  • ذَوْ dhau

Med shadda — doblet

  • ـّ dhdha لَذَّ ladhdha i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً dhan تِلْمِيذًا tilmiidhan i et ord
  • ـٌ dhun تِلْمِيذٌ tilmiidhun i et ord
  • ـٍ dhin تِلْمِيذٍ tilmiidhin i et ord

Finn den i ekte ord

  • ذَهَبٌ

    dhahabun Betydning: gull I begynnelsen

  • تَذْكِرَةٌ

    tadhkiratun Betydning: billett I midten

  • تِلْمِيذٌ

    tilmiidhun Betydning: elev Til slutt

Øv

  • Hvilken er «dh», som i engelsk «this»?

    Svar: ذ — Ja — prikken over gjør د til ذ.

    Bare én av dem bærer en prikk, og det er den som har skiftet lyd.

  • Hva har ذ til felles med د?

    Svar: Den fester seg aldri i neste bokstav. — Nettopp — festet stopper etter ذ, akkurat som etter د.

    Se på تَذْكِرَة: تَ går inn i ذ, men ingenting kommer ut av den. Prøv igjen.

Så: ر, enda en bokstav som aldri fester seg i den som følger.

ر raa r

Bokstaven

ر er en «r» som slås én gang med tungespissen — et rullende r, ikke skarre-r. Halen dykker ned under linja.

slås én gang med tungespissen, som et rullende r — ikke skarre-r

Bokstavens former

  • ر Alene
  • ر I begynnelsen
  • ـر I midten
  • ـر Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ر tar imot feste fra bokstaven foran og gir aldri noe. Som د og ذ etterlater den et synlig brudd midt i ordet.

Slik leses den

Med kort vokal

  • رَ ra
  • رُ ru
  • رِ ri

Med lang vokal

  • رَا raa
  • رُو ruu
  • رِي rii

Med sukun — uten vokal

  • رْ r أَرْ ar i et ord

Lydene aj og au

  • رَيْ raj
  • رَوْ rau

Med shadda — doblet

  • ـّ rra مَرَّ marra i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ran قَمَرًا qamaran i et ord
  • ـٌ run قَمَرٌ qamarun i et ord
  • ـٍ rin قَمَرٍ qamarin i et ord

Finn den i ekte ord

  • رَجُلٌ

    radjulun Betydning: mann I begynnelsen

  • قَرْيَةٌ

    qarjatun Betydning: landsby I midten

  • قَمَرٌ

    qamarun Betydning: måne Til slutt

Øv

  • Hva stemmer om ر?

    Svar: Den fester seg aldri i neste bokstav. — Nettopp — som د og ذ tar ر imot feste, men gir aldri noe.

    Se på قَرْيَة: قَ går inn i ر, og så begynner ي på nytt. Prøv igjen.

  • Hvor står ر i قَمَر?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    قَمَر slutter på ر. Prøv igjen.

Så: ز. Den samme kroken, med en prikk over.

ز zaaj z

Bokstaven

ز er en stemt s — engelsk «z» i «zoo», ikke den norske z-en. Det er en ر med en prikk over, og den oppfører seg likt: den fester seg aldri framover.

en stemt s, som engelsk «z» i «zoo»; norsk z uttales som vanlig s

Bokstavens former

  • ز Alene
  • ز I begynnelsen
  • ـز I midten
  • ـز Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ز tar imot feste fra bokstaven foran og gir ingen. Prikken blir stående over kroken i alle stillinger.

Slik leses den

Med kort vokal

  • زَ za
  • زُ zu
  • زِ zi

Med lang vokal

  • زَا zaa
  • زُو zuu
  • زِي zii

Med sukun — uten vokal

  • زْ z أَزْ az i et ord

Lydene aj og au

  • زَيْ zaj
  • زَوْ zau

Med shadda — doblet

  • ـّ zza هَزَّ hazza i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً zan مَوْزًا mauzan i et ord
  • ـٌ zun مَوْزٌ mauzun i et ord
  • ـٍ zin مَوْزٍ mauzin i et ord

Finn den i ekte ord

  • زَيْتٌ

    zajtun Betydning: olje I begynnelsen

  • خِزَانَةٌ

    khizaanatun Betydning: skap I midten

  • مَوْزٌ

    mauzun Betydning: bananer Til slutt

Øv

  • Hvilken er den stemte s-lyden?

    Svar: ز — Ja — én prikk over, og lyden endrer seg.

    De to deler den samme kroken. Bare én av dem bærer en prikk. Prøv igjen.

  • Hvor står ز i خِزَانَة?

    Svar: I midten — Nettopp — etter خِ og før ا.

    ز i خِزَانَة har bokstaver på begge sider. Prøv igjen.

Så: س, og den lille tannrekka si.

س siin s

Bokstaven

س er en vanlig ustemt «s». De tre små tennene er lette å kjenne igjen, og det er de samme tennene som i ش.

alltid ustemt, som i «sol»

Bokstavens former

  • س Alene
  • سـ I begynnelsen
  • ـسـ I midten
  • ـس Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

س fester seg begge veier. Sist i et ord følges tennene av en bred skål; i midten ligger de flatt på linja.

Slik leses den

Med kort vokal

  • سَ sa
  • سُ su
  • سِ si

Med lang vokal

  • سَا saa
  • سُو suu
  • سِي sii

Med sukun — uten vokal

  • سْ s أَسْ as i et ord

Lydene aj og au

  • سَيْ saj
  • سَوْ sau

Med shadda — doblet

  • ـّ ssa حَسَّ ḥassa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً san دَرْسًا darsan i et ord
  • ـٌ sun دَرْسٌ darsun i et ord
  • ـٍ sin دَرْسٍ darsin i et ord

Finn den i ekte ord

  • سَمَكٌ

    samakun Betydning: fisk I begynnelsen

  • عَسَلٌ

    ʿasalun Betydning: honning I midten

  • دَرْسٌ

    darsun Betydning: leksjon Til slutt

Øv

  • Hvilken bokstav er «s»?

    Svar: س — Ja — tannrekka er س.

    Den ene er én kropp med en prikk under; den andre har tre små tenner. Prøv igjen.

  • Hvor står س i دَرْس?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    دَرْس slutter på س. Prøv igjen.

Så: ش — de samme tennene, med tre prikker over.

ش sjiin sj

Bokstaven

ش er sj-lyden, som i «sjø». De samme tennene som س, med tre prikker oppå.

som «sj» i «sjø»

Bokstavens former

  • ش Alene
  • شـ I begynnelsen
  • ـشـ I midten
  • ـش Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ش fester seg begge veier og oppfører seg akkurat som س. De tre prikkene sitter over tennene uansett hvor den står.

Slik leses den

Med kort vokal

  • شَ sja
  • شُ sju
  • شِ sji

Med lang vokal

  • شَا sjaa
  • شُو sjuu
  • شِي sjii

Med sukun — uten vokal

  • شْ sj أَشْ asj i et ord

Lydene aj og au

  • شَيْ sjaj
  • شَوْ sjau

Med shadda — doblet

  • ـّ sjsja رَشَّ rasjsja i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً sjan قُمَاشًا qumaasjan i et ord
  • ـٌ sjun قُمَاشٌ qumaasjun i et ord
  • ـٍ sjin قُمَاشٍ qumaasjin i et ord

Finn den i ekte ord

  • شَمْسٌ

    sjamsun Betydning: sol I begynnelsen

  • مِشْمِشٌ

    misjmisjun Betydning: aprikoser I midten

  • قُمَاشٌ

    qumaasjun Betydning: stoff Til slutt

Øv

  • Hvilken er sj-lyden?

    Svar: ش — Ja — tre prikker gjør س til ش.

    Tennene er identiske. Se over dem. Prøv igjen.

  • Hvor står ش i شَمْس?

    Svar: I begynnelsen — Nettopp — ش åpner ordet og س avslutter det.

    شَمْس begynner med en av de to bokstavene og slutter med den andre. Prøv igjen.

Så: ص, den første av de tunge bokstavene.

ص ṣaad ṣ Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ص ligger nær «s», men er tyngre og lages lenger bak i munnen. Den farger vokalen ved siden av, og derfor høres den mørkere ut enn س.

som «s», men tyngre og lenger bak i munnen

Bokstavens former

  • ص Alene
  • صـ I begynnelsen
  • ـصـ I midten
  • ـص Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ص fester seg begge veier. Løkka er den samme; bare halen endrer seg.

Slik leses den

Med kort vokal

  • صَ ṣa
  • صُ ṣu
  • صِ ṣi

Med lang vokal

  • صَا ṣaa
  • صُو ṣuu
  • صِي ṣii

Med sukun — uten vokal

  • صْ ṣ أَصْ aṣ i et ord

Lydene aj og au

  • صَيْ ṣaj
  • صَوْ ṣau

Med shadda — doblet

  • ـّ ṣṣa قَصَّ qaṣṣa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ṣan قَفَصًا qafaṣan i et ord
  • ـٌ ṣun قَفَصٌ qafaṣun i et ord
  • ـٍ ṣin قَفَصٍ qafaṣin i et ord

Finn den i ekte ord

  • صَبَاحٌ

    ṣabaaḥun Betydning: morgen I begynnelsen

  • عُصْفُورٌ

    ʿuṣfuurun Betydning: fugl I midten

  • قَفَصٌ

    qafaṣun Betydning: bur Til slutt

Øv

  • Hvilken av dem er den tyngre lyden?

    Svar: صَ — Ja — ص er den tyngre.

    Den ene er den lette «s»-en og den andre den tunge. Den tunge har en lukket løkke. Prøv igjen.

  • Hvor står ص i عُصْفُور?

    Svar: I midten — Nettopp — den kommer etter عُ og før فُ.

    Ordet begynner på ع og slutter på ر, så let imellom. Prøv igjen.

Så: ض — den samme løkka med en prikk, og den tunge makkeren til د.

ض ḍaad ḍ Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ض er en tung «d», laget lenger bak enn د, og den mørkner vokalen ved siden av. Det er en ص med en prikk over. Arabisk kalles av og til «ض-ens språk», så uvanlig er lyden.

som «d», men tyngre, og den mørkner vokalen ved siden av

Bokstavens former

  • ض Alene
  • ضـ I begynnelsen
  • ـضـ I midten
  • ـض Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ض fester seg begge veier og følger ص nøyaktig. Prikken sitter over løkka i alle stillinger.

Slik leses den

Med kort vokal

  • ضَ ḍa
  • ضُ ḍu
  • ضِ ḍi

Med lang vokal

  • ضَا ḍaa
  • ضُو ḍuu
  • ضِي ḍii

Med sukun — uten vokal

  • ضْ ḍ أَضْ aḍ i et ord

Lydene aj og au

  • ضَيْ ḍaj
  • ضَوْ ḍau

Med shadda — doblet

  • ـّ ḍḍa عَضَّ ʿaḍḍa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ḍan أَرْضًا arḍan i et ord
  • ـٌ ḍun أَرْضٌ arḍun i et ord
  • ـٍ ḍin أَرْضٍ arḍin i et ord

Finn den i ekte ord

  • ضِفْدَعٌ

    ḍifdaʿun Betydning: frosk I begynnelsen

  • أَخْضَرُ

    akhḍaru Betydning: grønn I midten

  • أَبْيَضُ

    abjaḍu Betydning: hvit Til slutt

Øv

  • Hvilken er den tunge «d»-en?

    Svar: ض — Ja — en ص pluss en prikk gir ض.

    ص er den tunge «s»-en. Én prikk til gjør den til den tunge «d»-en. Prøv igjen.

  • Hvor står ض i أَبْيَض?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    أَبْيَض slutter på ض. Prøv igjen.

Så: ط, enda en tung bokstav, og enda et par.

ط ṭaa ṭ Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ط er en tung «t»: samme sted i munnen som ت, men med flatere tunge og mørkere vokal ved siden av.

som «t», men tyngre, og den mørkner vokalen ved siden av

Bokstavens former

  • ط Alene
  • طـ I begynnelsen
  • ـطـ I midten
  • ـط Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ط fester seg begge veier, og uvanlig nok endrer formen seg nesten ikke. Den loddrette streken er alltid der.

Slik leses den

Med kort vokal

  • طَ ṭa
  • طُ ṭu
  • طِ ṭi

Med lang vokal

  • طَا ṭaa
  • طُو ṭuu
  • طِي ṭii

Med sukun — uten vokal

  • طْ ṭ أَطْ aṭ i et ord

Lydene aj og au

  • طَيْ ṭaj
  • طَوْ ṭau

Med shadda — doblet

  • ـّ ṭṭa خَطَّ khaṭṭa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ṭan نَشَاطًا nasjaaṭan i et ord
  • ـٌ ṭun نَشَاطٌ nasjaaṭun i et ord
  • ـٍ ṭin نَشَاطٍ nasjaaṭin i et ord

Finn den i ekte ord

  • طَبِيبٌ

    ṭabiibun Betydning: lege I begynnelsen

  • مَطَارٌ

    maṭaarun Betydning: flyplass I midten

  • نَشَاطٌ

    nasjaaṭun Betydning: aktivitet Til slutt

Øv

  • Hvilken er den tunge «t»-en?

    Svar: ط — Ja — ط er den tunge.

    Den ene er den lette «t»-en du alt kan. Prøv igjen.

  • Hvor står ط i مَطَار?

    Svar: I midten — Nettopp — etter مَ og før ار.

    مَطَار har en bokstav på hver side av ط. Prøv igjen.

Så: ظ. Den samme formen, med en prikk over.

ظ ẓaa ẓ Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ظ er den stemte «th» i engelsk «this» gjort tung — den tunge makkeren til ذ, skjøvet lenger bak. Det er en ط med en prikk over.

den stemte «th» i engelsk «this», gjort tyngre og lenger bak

Bokstavens former

  • ظ Alene
  • ظـ I begynnelsen
  • ـظـ I midten
  • ـظ Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ظ fester seg begge veier og holder på formen like stødig som ط.

Slik leses den

Med kort vokal

  • ظَ ẓa
  • ظُ ẓu
  • ظِ ẓi

Med lang vokal

  • ظَا ẓaa
  • ظُو ẓuu
  • ظِي ẓii

Med sukun — uten vokal

  • ظْ ẓ أَظْ aẓ i et ord

Lydene aj og au

  • ظَيْ ẓaj
  • ظَوْ ẓau

Med shadda — doblet

  • ـّ ẓẓa نَظَّفَ naẓẓafa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ẓan لَفْظًا lafẓan i et ord
  • ـٌ ẓun لَفْظٌ lafẓun i et ord
  • ـٍ ẓin لَفْظٍ lafẓin i et ord

Finn den i ekte ord

  • ظَرْفٌ

    ẓarfun Betydning: konvolutt I begynnelsen

  • نَظِيفٌ

    naẓiifun Betydning: ren I midten

  • لَفْظٌ

    lafẓun Betydning: ord, uttrykk Til slutt

Øv

  • Hvilken har en prikk over?

    Svar: ظ — Ja — prikken gjør den til ظ.

    Kroppene er identiske. Bare én bærer en prikk. Prøv igjen.

  • Hvor står ظ i ظَرْف?

    Svar: I begynnelsen — Nettopp — den åpner ordet.

    ظَرْف begynner med ظ. Prøv igjen.

Så: ع — lyden som krever mest tålmodighet. Ta det rolig.

ع ajn ʿ Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ع lages dypt nede i svelget. Norsk har ingen tilsvarende lyd, så vent deg ikke noe kjent — begynn med å kjenne igjen bokstaven, og la lyden komme med øvelsen.

en dyp lyd, laget nederst i svelget

Bokstavens former

  • ع Alene
  • عـ I begynnelsen
  • ـعـ I midten
  • ـع Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ع fester seg begge veier, og formen endrer seg mye ut fra om den står i begynnelsen, midten eller slutten av ordet. Alle fire er verdt et blikk.

Slik leses den

Med kort vokal

  • عَ ʿa
  • عُ ʿu
  • عِ ʿi

Med lang vokal

  • عَا ʿaa
  • عُو ʿuu
  • عِي ʿii

Med sukun — uten vokal

  • عْ ʿ أَعْ aʿ i et ord

Lydene aj og au

  • عَيْ ʿaj
  • عَوْ ʿau

Med shadda — doblet

  • ـّ ʿʿa شَعَّ sjaʿʿa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ʿan شَارِعًا sjaariʿan i et ord
  • ـٌ ʿun شَارِعٌ sjaariʿun i et ord
  • ـٍ ʿin شَارِعٍ sjaariʿin i et ord

Finn den i ekte ord

  • عَيْنٌ

    ʿajnun Betydning: øye, kilde I begynnelsen

  • مَلْعَبٌ

    malʿabun Betydning: lekeplass I midten

  • شَارِعٌ

    sjaariʿun Betydning: gate Til slutt

Øv

  • Hvilken bokstav er den dype svelglyden?

    Svar: ع — Ja — det er ع.

    Se etter bokstaven med den åpne buen og den lange halen. Prøv igjen.

  • Hvor står ع i مَلْعَب?

    Svar: I midten — Nettopp — den står mellom لْ og ب.

    Les مَلْعَب fra høyre mot venstre og finn ع. Den har bokstaver på begge sider. Prøv igjen.

Så: غ — den samme formen med en prikk, og en lyd som lages nesten like langt bak.

غ ghajn gh Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

غ er en skrapende r helt bak i svelget. Standard østnorsk har ingen slik lyd; nærmest kommer skarre-r-en på Sør- og Vestlandet.

en skrapende r helt bak i svelget; nærmest kommer skarre-r-en på Sør- og Vestlandet

Bokstavens former

  • غ Alene
  • غـ I begynnelsen
  • ـغـ I midten
  • ـغ Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

غ fester seg begge veier og skifter form akkurat som ع. Prikken sitter over i alle stillinger.

Slik leses den

Med kort vokal

  • غَ gha
  • غُ ghu
  • غِ ghi

Med lang vokal

  • غَا ghaa
  • غُو ghuu
  • غِي ghii

Med sukun — uten vokal

  • غْ gh أَغْ agh i et ord

Lydene aj og au

  • غَيْ ghaj
  • غَوْ ghau

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً ghan فَارِغًا faarighan i et ord
  • ـٌ ghun فَارِغٌ faarighun i et ord
  • ـٍ ghin فَارِغٍ faarighin i et ord

Finn den i ekte ord

  • غُرْفَةٌ

    ghurfatun Betydning: rom I begynnelsen

  • صَغِيرٌ

    ṣaghiirun Betydning: liten I midten

  • فَارِغٌ

    faarighun Betydning: tom Til slutt

Øv

  • Hvilken har en prikk over?

    Svar: غ — Ja — en ع pluss en prikk er غ.

    De to formene er like. Se over dem. Prøv igjen.

  • Hvor står غ i صَغِير?

    Svar: I midten — Nettopp — mellom صَ og ير.

    صَغِير har bokstaver på begge sider av غ. Prøv igjen.

Så: ف, og et lettere par.

ف faa f

Bokstaven

ف er en vanlig «f». Én prikk over et lite rundt hode.

Bokstavens former

  • ف Alene
  • فـ I begynnelsen
  • ـفـ I midten
  • ـف Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ف fester seg begge veier. I begynnelsen og i midten hviler hodet på linja; til slutt vokser det ut til en bred skål.

Slik leses den

Med kort vokal

  • فَ fa
  • فُ fu
  • فِ fi

Med lang vokal

  • فَا faa
  • فُو fuu
  • فِي fii

Med sukun — uten vokal

  • فْ f أَفْ af i et ord

Lydene aj og au

  • فَيْ faj
  • فَوْ fau

Med shadda — doblet

  • ـّ ffa صَفَّ ṣaffa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً fan أَنْفًا anfan i et ord
  • ـٌ fun أَنْفٌ anfun i et ord
  • ـٍ fin أَنْفٍ anfin i et ord

Finn den i ekte ord

  • فِيلٌ

    fiilun Betydning: elefant I begynnelsen

  • سَفِينَةٌ

    safiinatun Betydning: skip I midten

  • أَنْفٌ

    anfun Betydning: nese Til slutt

Øv

  • Hvilken leses «fu»?

    Svar: فُ — Ja — den lille løkka over gir u-lyden.

    Den lille løkka over bokstaven er damma, og den gir u-lyden. Prøv igjen.

  • Hvor står ف i أَنْف?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    أَنْف slutter på ف. Prøv igjen.

Så: ق. Det samme hodet, to prikker, og en mye dypere lyd.

ق qaaf q Ingen nøyaktig norsk tilsvarende lyd

Bokstaven

ق likner «k», men lages mye lenger bak, nesten i svelget. To prikker over skiller den fra ف.

som «k», men laget mye lenger bak, nesten i svelget

Bokstavens former

  • ق Alene
  • قـ I begynnelsen
  • ـقـ I midten
  • ـق Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ق fester seg begge veier. Sist i et ord stuper den ned i en dyp skål under linja — det er den sikreste måten å skille den fra ف på.

Slik leses den

Med kort vokal

  • قَ qa
  • قُ qu
  • قِ qi

Med lang vokal

  • قَا qaa
  • قُو quu
  • قِي qii

Med sukun — uten vokal

  • قْ q أَقْ aq i et ord

Lydene aj og au

  • قَيْ qaj
  • قَوْ qau

Med shadda — doblet

  • ـّ qqa دَقَّ daqqa i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً qan طَرِيقًا ṭariiqan i et ord
  • ـٌ qun طَرِيقٌ ṭariiqun i et ord
  • ـٍ qin طَرِيقٍ ṭariiqin i et ord

Finn den i ekte ord

  • قَلَمٌ

    qalamun Betydning: penn I begynnelsen

  • بَقَرَةٌ

    baqaratun Betydning: ku I midten

  • طَرِيقٌ

    ṭariiqun Betydning: vei Til slutt

Øv

  • Hvilken har to prikker over?

    Svar: ق — Ja — ف har én prikk, ق har to.

    Tell prikkene over hver bokstav. Prøv igjen.

  • Hvor står ق i طَرِيق?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    طَرِيق slutter på ق. Prøv igjen.

Så: ك. Herfra er bokstavene gruppert etter læringstempo og ikke etter form — de deler ikke lenger kropp.

ك kaaf k

Bokstaven

ك er en vanlig hard «k» — den som lages mot ganen, ikke den dype lyden i ق.

alltid hard k, som i «ku» — aldri kj-lyden i «kino»

Bokstavens former

  • ك Alene
  • كـ I begynnelsen
  • ـكـ I midten
  • ـك Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ك fester seg begge veier og endrer seg mer enn de fleste: alene har den en liten strek inni, og i begynnelsen og midten flates den ut til en enkel krok.

Slik leses den

Med kort vokal

  • كَ ka
  • كُ ku
  • كِ ki

Med lang vokal

  • كَا kaa
  • كُو kuu
  • كِي kii

Med sukun — uten vokal

  • كْ k أَكْ ak i et ord

Lydene aj og au

  • كَيْ kaj
  • كَوْ kau

Med shadda — doblet

  • ـّ kka سُكَّرٌ sukkarun i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً kan سَمَكًا samakan i et ord
  • ـٌ kun سَمَكٌ samakun i et ord
  • ـٍ kin سَمَكٍ samakin i et ord

Finn den i ekte ord

  • كِتَابٌ

    kitaabun Betydning: bok I begynnelsen

  • مَكْتَبٌ

    maktabun Betydning: skrivebord, kontor I midten

  • سَمَكٌ

    samakun Betydning: fisk Til slutt

Øv

  • Hvilken leses «ki»?

    Svar: كِ — Ja — tegnet under gir i-lyden.

    I-lyden skrives alltid under bokstaven. Prøv igjen.

  • Hvor står ك i مَكْتَب?

    Svar: I midten — Nettopp — mellom مَ og تَب.

    مَكْتَب har bokstaver på begge sider av ك. Prøv igjen.

Så: ل — en høy krok du møter igjen inni الـ.

ل laam l

Bokstaven

ل er en vanlig «l». Det er en høy loddrett strek, og den er verdt å lære godt: det er også bokstaven inni الـ, det lille ordet som innleder svært mange substantiv.

Bokstavens former

  • ل Alene
  • لـ I begynnelsen
  • ـلـ I midten
  • ـل Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ل fester seg begge veier. I begynnelsen og i midten er den bare en loddrett strek; til slutt bøyer den seg til en bred krok under linja.

Slik leses den

Med kort vokal

  • لَ la
  • لُ lu
  • لِ li

Med lang vokal

  • لَا laa
  • لُو luu
  • لِي lii

Med sukun — uten vokal

  • لْ l أَلْ al i et ord

Lydene aj og au

  • لَيْ laj
  • لَوْ lau

Med shadda — doblet

  • ـّ lla حَلَّ ḥalla i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً lan عَسَلًا ʿasalan i et ord
  • ـٌ lun عَسَلٌ ʿasalun i et ord
  • ـٍ lin عَسَلٍ ʿasalin i et ord

Finn den i ekte ord

  • لَيْلٌ

    lajlun Betydning: natt I begynnelsen

  • حَلِيبٌ

    ḥaliibun Betydning: melk I midten

  • عَسَلٌ

    ʿasalun Betydning: honning Til slutt

Øv

  • Hvilken er bokstaven «l»?

    Svar: ل — Ja — den høye streken med bøyd fot er ل.

    Den ene ligger lavt på linja, med en prikk under. Den andre reiser seg. Prøv igjen.

  • Hvor står ل i حَلِيب?

    Svar: I midten — Nettopp — mellom حَ og يب.

    حَلِيب har bokstaver på begge sider av ل. Prøv igjen.

Så: م, en liten løkke med en hale.

م miim m

Bokstaven

م er en vanlig «m»: en liten rund løkke, med en hale som går ned under linja når den står alene.

Bokstavens former

  • م Alene
  • مـ I begynnelsen
  • ـمـ I midten
  • ـم Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

م fester seg begge veier. Løkka er alltid der; det er bare halen som kommer og går.

Slik leses den

Med kort vokal

  • مَ ma
  • مُ mu
  • مِ mi

Med lang vokal

  • مَا maa
  • مُو muu
  • مِي mii

Med sukun — uten vokal

  • مْ m أَمْ am i et ord

Lydene aj og au

  • مَيْ maj
  • مَوْ mau

Med shadda — doblet

  • ـّ mma أُمٌّ ummun i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً man قَلَمًا qalaman i et ord
  • ـٌ mun قَلَمٌ qalamun i et ord
  • ـٍ min قَلَمٍ qalamin i et ord

Finn den i ekte ord

  • مِفْتَاحٌ

    miftaaḥun Betydning: nøkkel I begynnelsen

  • قَمَرٌ

    qamarun Betydning: måne I midten

  • قَلَمٌ

    qalamun Betydning: penn Til slutt

Øv

  • Hvilken leses «ma»?

    Svar: مَ — Ja — den lille skråstreken over gir a-lyden.

    Skråstreken over bokstaven er fatha, og den gir a-lyden. Prøv igjen.

  • Hvor står م i قَلَم?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    قَلَم slutter på م. Prøv igjen.

Så: ن — en dypere skål enn ب, med prikken over.

ن nuun n

Bokstaven

ن er en vanlig «n». Alene er den en dyp skål med en prikk over — dypere enn ب, og prikken sitter på den andre siden.

Bokstavens former

  • ن Alene
  • نـ I begynnelsen
  • ـنـ I midten
  • ـن Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ن fester seg begge veier. I begynnelsen og i midten likner den svært på ب og ت; det er prikken over som skiller dem.

Slik leses den

Med kort vokal

  • نَ na
  • نُ nu
  • نِ ni

Med lang vokal

  • نَا naa
  • نُو nuu
  • نِي nii

Med sukun — uten vokal

  • نْ n أَنْ an i et ord

Lydene aj og au

  • نَيْ naj
  • نَوْ nau

Med shadda — doblet

  • ـّ nna جَنَّةٌ djannatun i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً nan لَبَنًا labanan i et ord
  • ـٌ nun لَبَنٌ labanun i et ord
  • ـٍ nin لَبَنٍ labanin i et ord

Finn den i ekte ord

  • نَافِذَةٌ

    naafidhatun Betydning: vindu I begynnelsen

  • مَدِينَةٌ

    madiinatun Betydning: by I midten

  • لَبَنٌ

    labanun Betydning: melk Til slutt

Øv

  • Hvilken har prikken sin over?

    Svar: ن — Ja — ب har prikken under, ن har den over.

    Begge har nøyaktig én prikk. Forskjellen er hvor den sitter. Prøv igjen.

  • Hvor står ن i مَدِينَة?

    Svar: I midten — Nettopp — mellom دِي og ة.

    مَدِينَة slutter ikke på ن — det gjør ة. Prøv igjen.

Så: ه, den lette h-en — og bokstaven som endrer form mest.

ه haa h

Bokstaven

ه er den vanlige h-en i «hus» — lett, laget i munnen og ikke dypt nede i svelget som ح.

den vanlige h-en, som i «hus»; den er aldri stum

Bokstavens former

  • ه Alene
  • هـ I begynnelsen
  • ـهـ I midten
  • ـه Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ه fester seg begge veier, og ingen bokstav endrer seg mer: en liten løkke alene, en høy løkke i begynnelsen, en rombe i midten og en åpen bue til slutt. Alle fire er den samme bokstaven.

Slik leses den

Med kort vokal

  • هَ ha
  • هُ hu
  • هِ hi

Med lang vokal

  • هَا haa
  • هُو huu
  • هِي hii

Med sukun — uten vokal

  • هْ h أَهْ ah i et ord

Lydene aj og au

  • هَيْ haj
  • هَوْ hau

Med shadda — doblet

  • ـّ hha سَهَّلَ sahhala i et ord

Med tanwin — sist i ordet

  • ـً han وَجْهًا wadjhan i et ord
  • ـٌ hun وَجْهٌ wadjhun i et ord
  • ـٍ hin وَجْهٍ wadjhin i et ord

Finn den i ekte ord

  • هِلَالٌ

    hilaalun Betydning: nymåne I begynnelsen

  • نَهْرٌ

    nahrun Betydning: elv I midten

  • وَجْهٌ

    wadjhun Betydning: ansikt Til slutt

Øv

  • Hvilken er den lette h-en, den norsk også har?

    Svar: ه — Ja — ه er den lette; ح lages mye lenger ned i svelget.

    Den ene deler kropp med ج og خ. Det er den tunge. Prøv igjen.

  • Hvor står ه i وَجْه?

    Svar: Til slutt — Nettopp — den avslutter ordet.

    وَجْه slutter på ه. Prøv igjen.

Så: و, som har mer enn én oppgave.

و waaw w

Bokstaven

و har mer enn én oppgave. Den kan være konsonanten «w», den kan strekke en «u» til en lang «uu», og den kan være med på å lage lyden «au».

som engelsk «w» i «water», ikke som norsk v

Bokstavens former

  • و Alene
  • و I begynnelsen
  • ـو I midten
  • ـو Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

Som د kan و ta imot feste fra bokstaven foran, men den fester seg aldri i bokstaven etter.

Slik leses den

Med kort vokal

  • وَ wa
  • وُ wu
  • وِ wi

Med lang vokal

  • وَا waa
  • وِي wii

و har ingen egen rad for lang «uu» — و er den lyden, så den kan ikke også bære den. Du møter den alltid rett etter en annen bokstav, som i بُو og i ordet نُور. بُو buu

Med sukun — uten vokal

  • وْ w أَوْ au i et ord

Lydene aj og au

  • بَوْ bau

Finn den i ekte ord

  • وَرْدَةٌ

    wardatun Betydning: rose I begynnelsen

  • نُورٌ

    nuurun Betydning: lys I midten

  • دَلْوٌ

    dalwun Betydning: bøtte Til slutt

Øv

  • I وَرْدَة leses و som:

    Svar: wa — Ja — i begynnelsen av dette ordet er و en konsonant, med en kort «a».

    Her innleder و ordet og bærer sitt eget vokaltegn, altså gjør den konsonantarbeid. Prøv igjen.

  • Hva gjør و i بُو?

    Svar: strekker «u» til en lang «uu» — Nettopp — و holder på «u»-en i بُ, så det blir «buu».

    بُ sier alt «bu». Spør deg selv hva و legger til. Prøv igjen.

Så: ي, som også har flere oppgaver. Nå har du sett و gjøre tre.

ي jaa j

Bokstaven

ي er makkeren til و. Den kan være konsonanten «j», den kan strekke en «i» til en lang «ii», og den kan være med på å lage lyden «aj».

som «j» i «ja»

Bokstavens former

  • ي Alene
  • يـ I begynnelsen
  • ـيـ I midten
  • ـي Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

I motsetning til و fester ي seg begge veier, så den strekker seg inn i bokstavene rundt.

Slik leses den

Med kort vokal

  • يَ ja
  • يُ ju
  • يِ ji

Med lang vokal

  • يَا jaa
  • يُو juu

ي har ingen egen rad for lang «ii» — ي er den lyden, så den kan ikke også bære den. Du møter den alltid rett etter en annen bokstav, som i بِي og i ordet فِي. بِي bii

Med sukun — uten vokal

  • يْ j أَيْ aj i et ord

Lydene aj og au

  • بَيْ baj

Finn den i ekte ord

  • يَدٌ

    jadun Betydning: hånd I begynnelsen

  • بَيْتٌ

    bajtun Betydning: hus I midten

  • فِي

    fii Betydning: i Til slutt

Øv

  • I يَد leses ي som:

    Svar: ja — Ja — den innleder ordet og bærer sin egen vokal, altså blir det «ja».

    En bokstav som innleder et ord og bærer et vokaltegn, gjør konsonantarbeid. Prøv igjen.

  • Hva er ي med på å lage i بَيْت?

    Svar: lyden «aj» — Nettopp — بَ pluss يْ gir «baj», og så avslutter ت ordet.

    ي bærer sukun her, altså har den ingen egen vokal og smelter sammen med «a»-en foran. Prøv igjen.

Så: alif — og hamzaen den ofte bærer. De er ikke det samme.

ا alif aa

Bokstaven

Alif er et særtilfelle. Alene strekker den en «a» til en lang «aa». I begynnelsen av mange ord bærer den en hamza — et lite stopp i strupen — og da sier vokaltegnet hvordan den skal leses.

Bokstavens former

  • ا Alene
  • ا I begynnelsen
  • ـا I midten
  • ـا Til slutt

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

Alif fester seg aldri i bokstaven etter.

Slik leses den

Med lang vokal

  • بَا baa

Med hamza

  • أَ a
  • أُ u
  • إِ i
  • آ aa آدَمُ aadamu i et ord

Finn den i ekte ord

  • أَسَدٌ

    asadun Betydning: løve I begynnelsen

  • بَابٌ

    baabun Betydning: dør I midten

  • عَصًا

    ʿaṣan Betydning: stokk Til slutt

Øv

  • Hvilken leses «i»?

    Svar: إِ — Ja — når tegnet står under, flytter hamzaen seg også ned under alif.

    Se hvor det lille tegnet står. I-lyden skrives alltid under bokstaven. Prøv igjen.

  • Hva gjør alif i بَاب?

    Svar: gir en lang «aa» — Nettopp — alif holder på «a»-en i بَ, så det blir «baab».

    بَ sier alt «ba». Alif etter den legger ikke til noen ny vokal — den strekker den som alt er der. Prøv igjen.

Så: ء helt alene — det samme stoppet i strupen, uten alif under.

ء hamza '

Bokstaven

ء er selve stoppet i strupen — pausen midt i «å–å». Noen ganger skrives den alene, andre ganger sitter den på et sete: ا, و eller ي. Setet er bare en stol; lyden er alltid den samme.

et lite stopp i strupen, som pausen midt i «å–å»

Bokstavens former

ء

ء fester seg ikke i noe, verken den ene eller andre veien. Når den sitter på et sete, er det setet som fester seg, ikke hamzaen — bokstaven under kan altså se ulik ut fra ord til ord mens det lille tegnet er nøyaktig likt.

Finn den i ekte ord

  • سُؤَالٌ

    suʾaalun Betydning: spørsmål I midten

  • بِئْرٌ

    biʾrun Betydning: brønn I midten

  • سَمَاءٌ

    samaaʾun Betydning: himmel Til slutt

Øv

  • Hvordan høres ء ut?

    Svar: som et stopp i strupen — Ja — den samme pausen som du gjør midt i «å–å».

    Det er ingen lyd du puster ut. Det er en stopp. Prøv igjen.

  • Hva er ؤ i سُؤَال?

    Svar: en hamza skrevet på et و-sete — Nettopp — و er bare stolen; det er det lille tegnet oppå som uttales.

    Se på det lille tegnet som sitter oppå و. Prøv igjen.

Så: ة, en bokstav som bare dukker opp sist i ord.

ة taa marbuta a

Bokstaven

ة står sist i et ord. Leser du ut endelsen, høres ة som «t» — مَدْرَسَةٌ blir «madrasatun». Stopper du på ordet i stedet, faller endelsen bort og igjen står bare «a»: «madrasa».

sist i et ord — «a» når du stopper, «t» når endelsen leses ut

Bokstavens former

ـة

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ة sitter sist i ordet. Den kan ta imot feste fra bokstaven foran, men ingenting følger etter — derfor har den bare den ene formen som vises her.

Finn den i ekte ord

  • مَدْرَسَةٌ

    madrasatun Betydning: skole Til slutt

Øv

  • Hvor står ة vanligvis?

    Svar: Til slutt — Ja — det er det eneste stedet du møter den.

    Tenk på مَدْرَسَةٌ. Hvor i ordet står ة? Prøv igjen.

  • Hvordan leses ة i مَدْرَسَةٌ når du stopper på den?

    Svar: a — Nettopp — endelsen faller bort og du sier «madrasa».

    Når du stopper sist i ordet, faller endelsen bort og ة høres som en enkel vokal. Prøv igjen.

Så: ى — enda en endelse, og enda en som ikke er det den ser ut som.

ى alif maqsuura aa

Bokstaven

ى ser ut som en ي som har mistet prikkene sine, men det er ingen «j» i det hele tatt. Sist i et ord leses den som en lang «aa» — det er en alif i annen drakt.

ser ut som en ي uten prikker, men leses «aa»

Bokstavens former

ـى

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

ى står bare sist i ord, festet til bokstaven foran. Derfor er det én form her og ikke fire.

Finn den i ekte ord

  • عَلَى

    ʿalaa Betydning: på Til slutt

  • إِلَى

    ilaa Betydning: til, mot Til slutt

  • مُسْتَشْفًى

    mustasjfan Betydning: sykehus Til slutt

Øv

  • Hvordan leses ى sist i عَلَى?

    Svar: som en lang «aa» — Ja — den ser ut som en ي uten prikker, men leses «aa».

    Den har ingen prikker, og det er ingen «j». Si «ʿalaa» høyt og hør på slutten. Prøv igjen.

  • Hvor dukker ى opp?

    Svar: Til slutt — Ja — det er det eneste stedet du møter den.

    Tenk på عَلَى, إِلَى og مُسْتَشْفَى. Hvor står ى i hvert av dem? Prøv igjen.

Så: لا — to bokstaver skrevet som én form.

لا laam alif laa

Bokstaven

لا er ingen ny bokstav. Det er en ل fulgt av en ا, skrevet i ett drag fordi de opptrer så ofte sammen. Alene betyr ordet «nei».

Bokstavens former

لا

ل tar imot feste fra det som kommer foran, og ا avslutter — akkurat som når de står hver for seg. Derfor ser du لا både festet mot høyre og frittstående.

Finn den i ekte ord

  • لَا

    laa Betydning: nei I begynnelsen

  • سَلَامٌ

    salaamun Betydning: fred I midten

  • أَوْلَادٌ

    aulaadun Betydning: barn I midten

Øv

  • Hvilke to bokstaver danner لا?

    Svar: ل + ا — Ja — en ل og en ا, skrevet som én form.

    Si det høyt: «laa». Hvilke to bokstaver ville stave det? Prøv igjen.

  • Hvordan leses لا?

    Svar: laa — Nettopp — «laa». Alene er det ordet for «nei».

    Les fra høyre mot venstre: ل kommer først, og ا strekker den. Prøv igjen.

Så: الـ, det lille ordet som innleder svært mange substantiv.

ال al — «den, det» al-

Bokstaven

الـ svarer som oftest til bestemt form på norsk. Det festes foran substantivet i stedet for å stå for seg selv, og det er noe av det aller vanligste du ser i en arabisk tekst.

Bokstavens former

الـ

Den lille streken ved siden av en bokstav viser hvor den fester seg i nabobokstaven. Den er ikke et tegn og ikke en del av bokstaven — den er selve festet.

الـ er ingen enkeltbokstav med fire egne former — det er et prefiks på to bokstaver, og ل-en fester seg framover i ordet den sitter på.

  • a- — her høres ikke «l»-en — i stedet dobles bokstaven etter

Finn den i ekte ord

  • الْبَيْتُ

    al-bajtu Betydning: huset I begynnelsen

  • الشَّمْسُ

    asj-sjamsu Betydning: sola I begynnelsen

Øv

  • Hva betyr الـ som oftest?

    Svar: bestemt form — Ja — det markerer substantivet som bestemt.

    Sammenlikn بَيْتٌ («et hus») med الْبَيْتُ. Hva er lagt til? Prøv igjen.

  • Hva skjer med ش i الشَّمْسُ?

    Svar: Den dobles i uttalen. — Nettopp — du hører ikke «l»-en; i stedet dobles ش, og det gir «asj-sjamsu».

    Si det høyt: «asj-sjamsu». Hør hva som skjer med ش. Prøv igjen.

Der har du hele alfabetet: 28 bokstaver, tegnene som hører til dem, og de endelsene og skrivemåtene du møter oftest. Ta et vokalisert ord rolig, bokstav for bokstav, så merker du at du alt klarer å tyde det.